I dag ble mamma så sint at hun skrek og kastet kosekluten min i veggen
"I dag ble mamma så sint at hun skrek og kastet smokken og kosekluten min i veggen”,
fortalte sønnen min, en dag jeg leverte han i barnehagen for åtte år siden.
Jeg hadde kjent på mye skam, dårlig samvittighet og frustrasjon helt siden han kom i selvstendighetsalderen, men dette var bunnpunktet.
Så liten og mislykket hadde jeg aldri kjent meg før.
Da den blide og fornøyde gutten min ble to år, ble han omskapt til en monster nesten over natta.
Det føltes iallfall sånn ut for meg 🙈
Plutselig ble ALT en kamp: tannpuss, påkledning, måltider, og legging.
Han eksploderte når vi sa "nei".
Han skulle bestemme absolutt alt.
Han ble hardhendt mot lillebror og brukte oss foreldre som boksesekk.
Leker fløy veggimellom.
Hverdagen var rett og slett texas.
Jeg følte meg maktesløs og ante ikke hva jeg skulle gjøre.
Det endte med at jeg ble den kjefte-mammaen jeg absolutt ikke ønsket å være.
Og jeg tenkte mange ganger:
"Er det meningen at det skal være så forbanna krevende?"
"Er det normalt å ha det sånn?"
Jeg følte meg så mislykket som ikke hadde kontroll over ungen min.
Som hadde fått den "slemme" ungen.
Som håndterte utfordringene så mye dårligere enn alle andre foreldre (trodde jeg).
Jeg prøvde alt:
fortelle hva som ikke er lov,
sette strengere grenser,
fortelle at jeg ble lei meg og fikk vondt,
belønningssystemer,
ta fra goder,
jeg runda Google,
spurte på FB-grupper,
men det ble ikke bedre.
Så da sønnen min fortalte barnehagen om oppførselen min, sa det stopp i meg.
Jeg ville ikke være denne mammaen lenger.
Ville ikke at guttene mine skulle huske barndommen sin sånn.
Huske en mamma som var mye sint.
Ville ikke være dette forbildet for han!
Det måtte finnes en annen og bedre måte.
Jeg tok videreutdanning som helsesykepleier, fordypet meg i tilknytning, fordypet meg i psykologi og barn - og det endret ALT.
Idet jeg sluttet å fokusere på oppførselen til sønnen min, og begynte å jobbe med meg selv og tilknytningen mellom oss, fikk vi en helt ny hverdag.
En hverdag hvor jeg virkelig koser meg sammen med gutta mine og familien min.
Gleder meg til å hente dem når jeg er ferdig på jobb!
Ler og koser oss sammen om ettermiddagen.
Setter pris på leggestunden.
Fra å tidligere å føle at ALT var en kamp!
Om småbarnslivet fortsatt kan være kaotisk og krevende?
Selvfølgelig - men den store forskjellen er at jeg er blitt den jeg ønsker å være.
Det er nettopp dette oppdragelse handler om - ikke om barnas oppførsel, men hvordan VI foreldre responderer på barnas oppførsel.
Fordi det er vår respons barna lærer av!
Barna mine er fortsatt barn.
De tester grenser.
De får raserianfall.
Det er søskenkrangling.
Dette er helt normalt.
Men jeg føler meg trygg - for jeg vet nøyaktig hva jeg skal gjøre for å klare å være den rolige og trygge mammaen som mine barn trenger for å lære å håndtere sine følelser på en god måte.
Den viktigste investeringen vi kan gjøre for barna våre ❤
Og den jobben starter hos oss foreldre!
For syv år siden hadde jeg aldri trodd at jeg i dag skulle være den som hjelper tusenvis av andre foreldre i samme situasjon som jeg var i.
At jeg og Espen i Foreldremestring skulle reise rundt i Norge å holde foredrag for foreldre og voksne som jobber med barn, om hvordan skape robuste barn med god selvfølelse.
At dette skulle bli min fulltidsjobb ✨
Kjenner du deg igjen i min historie og ønsker en endring?
En endring som varer! ❤
