Høylytte barn - Hvor ble innestemmen av?
Hva gjør jeg når barnet mitt skriker?
Dette er spørsmål vi stadig får fra småbarnsforeldre som tar kurs hos oss. Ofte etterfulgt av utsagn som: «Jeg blir gal av den skrikingen, og det trigger meg veldig. Det ender ofte med at jeg blir sint på barnet mitt.»
Din reaksjon påvirker barnets hjerne
Det er flere årsaker til at barnet ditt mellom 1-5 år skriker i perioder. Det er viktig at vi foreldre forstår at dette ikke er dårlig oppførsel, men en måte barnet uttrykker seg på. Barn må lære å uttrykke seg hensiktsmessig, og det tar tid. Det tar år! Barnet vil etter hvert slutte å skrike. Alt du gjør påvirker hjerneutviklingen til barnet i den ene eller andre retningen, og derfor er det viktig at du reagerer på en god måte overfor barnet mens "skrikeperioden" varer.
Last ned: Raserianfall Guiden
Barnet klarer ikke å sette ord på sine følelser og behov
Små barn klarer ofte ikke alt de ønsker å få til. Siden de enda ikke klarer å sette ord på sine følelser og emosjonelle behov, vil følelsene raskt kunne blusse opp. Fordi hjernen deres fremdeles er underutviklet, og de enda ikke har evnen til å regulere seg, kan litt frustrasjon raskt bli til en stor eksplosjon. Derfor skriker de for å få «det ut». Det er sunt for barn å få uttrykke seg, selv om det er slitsomt for oss voksne. Som foreldre har vi en stor oppgave med å hjelpe barna å sette ord på det som er vanskelig.
Når barnet ikke klarer å sette ord på følelsene eller behovene sine, kan du sette deg ned ved barnet og si: «Jeg ser at du prøver å klatre over den steinen, og at det ble vanskelig og derfor gjør deg sint, ikke sant?». Si det gjerne med en lav stemme, det kan gjøre at barnet også demper stemmen sin. Barnet speiler deg. Slik forteller du barnet at det er greit å ha vanskelige følelser, at du tåler hele barnet og at du er der for å støtte barnet gjennom det som er vanskelig. Husk at barnet lærer av din reaksjon.
Skriking som et rop om kontakt og tilstedeværelse
Skrikingen kan også være en form for å få kontakt med deg, et signal om at barnet trenger din tilstedeværelse. Kontakt med deg, og at du som forelder er tilstedeværende, er et grunnleggende behov hos barnet. Får ikke barnet dekket dette behovet på en positiv måte generelt i hverdagen, vil det ofte vises gjennom en atferd som tiltrekker seg en form for oppmerksomhet. Siden små barn ikke klarer å skille mellom negativ (kjefting, sendt på rommet, ta fra goder) og positiv oppmerksomhet, er negativ oppmerksomhet bedre enn ingen oppmerksomhet. Derfor er de beste tiltakene å legge inn jevnlig alenetid med barnet og å gi barnet masse positiv oppmerksomhet. Dette kan selvfølgelig være utfordrende dersom du er alene med flere barn.
Utforsker stemmen sin
En tredje grunn til at små barn skriker, er at de eksperimenterer og utforsker alt – ja, til og med stemmen sin. Jobben til barna i selvstendighetsalderen er å finne ut hvordan verden fungerer: «Oi, det var spennende å skrike så høyt ved matbordet, mamma og pappa ble så morske og reagerte med ‘nei’. Dette må jeg teste igjen, og igjen, og igjen.» Jo mer du reagerer, desto mer vil det som regel eskalere. Prøv derfor å snakke med lav stemme. Du kan for eksempel si «oi, det var høy stemme», det gjør at barnet føler seg sett.
Ikke gå i "forklaringsfella"
Den siste grunnen til skriking handler om grensesetting. Dersom du sier «nei» til noe barnet vil, kan det få raserianfall og begynne å skrike. Da handler det om å hjelpe barnet gjennom de vanskelige følelsene det opplever når det ikke får det som barnet ønsker seg, for dette trenger barnet å lære. Repetisjon er hemmeligheten her. Ikke gå i «forklaringsfella» ved å gjenta tusen ganger hvorfor du sa nei. Hjelp heller barnet med det som er utfordringen – følelser ute av kontroll. Grensesettingssituasjoner er situasjoner der barnet først og fremst trenger hjelp til å håndtere følelsen av å ikke få viljen sin. Din viktigste jobb da er å bevare roen, ta imot barnets vanskelige følelser og sette ord på det som er vanskelig: «Du hadde så lyst på is akkurat nå, og det gjør deg sint at du ikke får is som du hadde så lyst på.» Ta imot følelsene og trøst etter hvert, når barnet er mottakelig for trøst. For å lykkes her er det viktig å være konsekvent.
Last ned: Raserianfall Guiden
Barnet regulerer seg i takt med deg
Barn er helt avhengige av oss for å regulere seg, og deres nervesystem regulerer seg i takt med vårt. Hvis du kjefter, hever stemmen eller skriker tilbake til barnet når det får raserianfall eller skriker, lærer du barnet at i deres familie skriker dere til hverandre for å løse utfordringer, og at dere ikke får vise vanskelige følelser. Hvis du reagerer med sinne når barnet skriker, vil barnet ofte bli enda sintere, og det tar mye lengre tid før barnet roer seg ned enn hvis du hadde reagert med ro. Husk alltid at barnet regulerer seg i takt med deg.
Oppsummering
Skriking er en del av barns naturlige utvikling og en måte for dem å uttrykke sine følelser og behov. Som foreldre er vår reaksjon avgjørende for hvordan barnet lærer å regulere seg selv og håndtere sine følelser. Ved å møte skriking med ro, forståelse og tilstedeværelse, kan vi hjelpe barnet gjennom vanskelige følelser og bidra til en sunn hjerneutvikling.
